Språklige virkemidler

Tokolonne notater Språklige viremidler

Denotasjon: Ordets grunnbetydning. F. eks måne: Et himmellegeme som kretser rundt en planet.

Konnotasjon: Assosiasjoner og tanker til ordet du hører eller leser. F. eks måne: natt, romantisk og mystisk.

Synonymer: Når to ord har tilnærmet samme betydning er de synonymer. F.eks: Keiser, konge, overhode.

Verdiladde ord: er ord som gir positive eller negative assosiasjoner og følelser. F. eks lys gir oss pluss ord ”glade tanker”

Nøytrale ord: Er ord som ikke gir negative eller positive assosiasjoner eller følelser.

Bildespråk: Er når bilder viser istedenfor å si hva du mener eller føler. F. eks han ”møtte vegen” da tror vi ikke at han gikk på en veg men at han gjorde en tabbe eller noe lignende.

Klisjeer: Når vi bruker et bildspråk så mye at vi ikke legger merke til det har det blitt en klisjé. Det vil si at ordet har mistet sin kraft.

Sammenligning: Når vi sier at noe er som noe annet er det en sammenligning, men for at det skal være en sammenligning må det inneholde ordet som eller lik. F. eks ”Hun var som en rose”

Metafor: hvis en sammenligning ikke inneholder ordene som eller lik kalles det en metafor. F. eks ”hun var en rose”.

Symbol: Et symbol er et tegn som viser til noe annet. F. eks due viser til fred. Hakkekorset viser til nazisme.

Ironi: Vil si at du sier noe som du egentlig ikke mener og pleier ofte å være det motsatte. Ironi kan ofte bli misforstått. Ironi blir brukt som et virkemiddel og er ofte humoristisk.

Retorisk spørsmål: Er et spørsmål som man ikke forventer noe svar på. Svaret kan oppfattes som om det er opplagt eller for at en selv skal kunne svare på det.

Synsvinkel: Synsvinkelen er det utsiktspunktet som fortelleren ser fra i en tekst. Det fins mange typer synsvinkler.

Komposisjon: Vil si at en setter sammen deler eller ord til en sammenhengende helhet.

Tidsrekkefølge: Kronologisk rekkefølge vil si at det som skjedde først kommer først i handlingen. Tidsrekkefølgen sier noe om hvordan teksten er oppbygd i tid.

Viktighet: Å plassere det viktigste i teksten først er et vanlig virkemiddel for å fortelleleseren i f. eks en avis hva nyheten handler om.

Logikk: Logikk vil si at man presenterer først det som gir best logisk orden og oversikt

Montasje: vil si at vi deler inn teksten slik at vi merker overgangene fra en del til en annen.

Tredelt oppbygning: De fleste tekster har en begynnelse en midtdel og en slutt. Dette kaller vi tredelt oppbygning.

Trappekomposisjon: Vil si at handlingen utvikler seg ved å ”trappes opp”. Begynner rolig, men så blir det større og større konflikter.

Sirkelkomposisjon: Vil si at slutten vender tilbake til starten. Handlingen går ”i en sirkel”.

Gjentakelse: Vil si at man gjentar et ord eller flere, enten for å understreke noe eller for å insistere på noe.

Kontrast: Når man bruker kontraster vil det si at man har motsetninger i teksten og brukes ofte sammen med gjentakelse.

Stil: Betyr skriftlig utforming eller skrivemåte. Stilen bestemmes ut fra virkemidlene som brukes i teksten.

Muntlig og skriftlig stil: her brukes en personlig uttrykksmåte. Brukes ofte ord som ”vel”, ”ja” og ”tja” og det er ofte mye gjentakelse.

Skriftlig stil: har et presist språkbruk og bruker ikke unødvendige småord.

Høystil, normalstil og lavstil: Er hvordan ordene i stilen blir brukt. Er det høytidlige ord som residens, frue eller herre vil det væra høystils ord, mens kåk, kjerring og gubbe er mer lavstils ord.